Viser innlegg med etiketten Historia bak garden. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Historia bak garden. Vis alle innlegg

tirsdag 8. mars 2016

Namnet Melbøen


I desse vegnamntider i bygda blir ein ekstra interessert i kvar namna kjem frå. 
Namn gir bygdefolket identitet og for mange så betyr dei lokale namna mykje. Tilknytting kjenner ein til teigar og beiterettar. Dette er gamal kunnskap som vi må halde ved like.

Namnet Melbø på gardsnr 91, kjem av den gamle forma Medalbør, som i følgje Vartdalssoga tyder mellom-bøen eller mellomgarden. Han låg mellom dei andre gardane Barstad, Lynge og Romestrand som ringa Melbøen inne.

Både på 1500- og 1600-talet var garden krongods. Dvs at den var eigd av kongen. I Matrikkelverket frå 1723 står det at det var lett å drive med høyavling og ein viss kornal. Ein kunne fø 2 hestar, 14 kyr, 6 ungdyr, 14 sauer og 9 geiter. 
Garden hadde også eit kvernhus.

I 1872-73 skjedde det ei utskifting på innmarka her i Barstadvik. Fleire gardar vart råka. Grensa mellom Melbø og Romestrand vart regulert. Resultatet vart at Pegarden måtte flytte husa sine til nye tomter. Endregarden måtte flytte smia si. Pegarden var seinare kalla Nilsgarden bruknr. 1. Og det er her vi bur no.






søndag 28. februar 2016

Det var ein gong ein skomakar

i Nilsgarden.

Andreas Rasmusson S. Vartdal frå Larsgarden heitte han, 
født (1824-84). Han fekk skøyte på garden i 1858 for 400 spd (1 spd er lik 4 kroner/ 1 krone den gongen var 50 gongar så mykje verd som i dag) og var rekna som første brukaren i Nilsgarden.
Det står i Vartdalssoga, band I at han ikkje tok garden i bruk før noko seinare. Han var son til Rasmus Knutson Myklebust frå Knutegarden, (1787 - 1845) også kalla Skule-Rasmus då han var omgangsskulelærar på Vartdalsstranda.

I 1875 er det oppgjeve at Andreas brukte gardsnr 91 og bruk 1 saman med bror sin Nils, medan Elias Pederson bruka hi holva, br.nr.2, Pegarden. Pegarden var skilt ut frå bruknr 91 gnr 1 i 1849. 
I følgje soga fora dei 1 hest, 4 kyr og 9 sauer på bruk nr.1.Vartdalssoga fortel vidare at Andreas dreiv også som skomakar. Han var gift i 1879 med Johanne Olsdotter Melbø frå Endregarden. Desse to fekk ikkje born.

Då vi rydda huset fann vi skattar som vi sette på lager i fjøset då taket skulle skiftast og huset vølast. Her eine dagen var eg på skattejakt og fann ei trekasse. Det hadde vore eit skrin med skyvelók, men lóket var vekke. Opp i skrinet var der skomakarutstyr. Eg trur rett og slett det må vere etter Andreas-skomakar. Skrinet fann oss på loftet i huset då vi rydda.
Skomakarutstyret skal vi sette fram når vindfanget er heilt ferdig. 

Sjølve skrinet er no vaska og blir brukt til til kaffi 
og teutstyr på kjøkkenbenken.




Kjelde: Vartdalssoga band I, s.255-257 + s. 613-617.
Wikipedia : Speciedaler
Forum.arkivverket.no

Eg kjenner eg blir nyskjerrig når eg finn gamle ting og 
når eg les i sogene.
Det spørs om eg ikkje må finne ut meir.